Transkripsjon blir i dag mest brukt om det å overføre tale til tekst, enten fra lyd- eller videoopptak. Dette er til stor hjelp for de som skal redigere eller analysere slikt materiale. De som er flinke til å transkribere har god språkforståelse, i tillegg til at de kan skrive fort. I denne artikkelen får du en innføring i kunsten å transkribere.

Det norske verbet “transkribere” kommer fra det latinske ordet “transcribere”, som direkte oversatt betyr “å skrive over”. Latin var i utgangspunktet språket i Roma og området rundt Roma, Latium (Lazio). I Romerrikets storhetstid var det administrasjonsspråket i et enormt område på over 5 millioner kvadratkilometer, fra England, Frankrike og Spania i vest, til Tyrkia og den vestlige delen av Midtøsten i øst, og som inkluderte Afrika nord for Sahara.

Før vi fikk mulighet til å lagre tale, handlet ​transkribering om å overføre tekst, så lydrett som mulig, fra et alfabet til et annet. Ikke oversettelse, men en gjengiving av lyden i et annet språk. Transkripsjon er altså en gammel og viktig kunst, og denne opprinnelige formen for transkripsjon er fremdeles viktig i språkopplæring.

Det kan for eksempel være fra russisk (kyrillisk alfabet) til latinske bokstaver. På russisk skrives ordet “nei” slik: нет (kyrilliske tegn). Uten transkripsjon er det vanskelig å forestille seg uttalen.

Man må selvsagt ta hensyn til hvem som skal lese transkripsjonen. Spanjoler og portugisere har jo som kjent en helt annen uttale av bokstaver enn vi har. Avhengig av hvem som skal lese det, blir altså det russiske ordet “нет” transkribert til “njet”, “niet”, “nyet” osv.

Latin blir brukt til å skape nye begreper innenfor vitenskapen, og ordet transkripsjon blir brukt i genetikk, som du kan se nedenfor.

​Transkribering blir i genetikken brukt om den biologiske prosessen der et gen blir kopiert fra DNA-kode til RNA-molekyl, for å brukes til produksjon av proteiner i levende vesener. Genet blir skrevet over, transkribert, fra DNA-kode til RNA-molekylet.

Fra tale til tekst: Transkripsjon i dag

Transkripsjon blir mye brukt innen produksjon av audiovisuelt materiale. I tillegg blir det brukt til å tilgjengeliggjøre foredrag, forelesninger, dokumentasjon av vitneutsagn og avhør for politi og rettsvesen. I denne artikkelen får du en innføring i de ulike variantene av transkripsjonsfaget, og hvilke teknikker som brukes.

Ren transkripsjon er den mest brukte formen for transkripsjon. Denne tanskripsjonsformen blir også kalt “intelligent transkripjon” eller “ikke-verbatim transkripsjon”. Da utelater man det som ikke har noen egentlig innvirkning på det som sies. Fokuset er på leservennlighet, og at meningen til taleren skal komme frem. benyttes i forbindelse med.

Når man overfører tale til tekst, kan man gjøre det på ulike detaljnivåer.

Ren/Intelligent/ikke-verbatim ​(lavt detaljnivå)

Ordrett/verbatim ​(høyt detaljnivå)

Lydnær/fonetisk ​(høyt detaljnivå)

Ortografisk ​(lavt detaljnivå)

Datatranskripsjon (Høyt detaljnivå, men også stor fare for feil)

Innen film- og TV-produksjon blir transkripsjon, også kalt logging, mye brukt til å kartlegge råmateriale til videre klipping og bearbeidelse. Når tale fra opptak blir tilgjengeliggjort i tekstformat, kan man raskt gå gjennom store mengder opptak, og finne gullkorn som man gjerne vil ha med i den endelige produksjonen. Dersom du søker jobb i et selskap som produserer materiale for film og TV, er det ofte transkripsjonsarbeid, eller logging, du først kan regne med å bli satt til.

I større produksjoner til film og TV blir det produsert store mengder opptak, og bare en liten del av disse opptakene blir med i den endelige produksjonen. Da blir transkripsjon brukt for å kartlegge råmaterialet, og gjøre det enkelt og effektivt for klippere og andre å gå gjennom innholdet og finne de delene som er mest interessante.

Dersom den transkriberte teksten skal brukes til bearbeiding av audiovisuelt materiale, er det vanlig at transkripsjonen også inneholder tidskoder. Det vil si at den som transkriberer skriver inn hvor i opptaket de enkelte avsnittene blir hentet fra. Det gjør det lett for de som skal bruke transkripsjonen å finne hvor i råmaterialet teksten er transkribert fra.

I transkripsjon til film og TV er det kanskje ikke så viktig at teksten er helt feilfri. Men dersom transkripsjonen blir utført av mennesker med høy språkkompetanse, er det mindre sjanse for at eventuelle transkripsjonsfeil forplanter seg videre i produksjonen. Sa hun virkelig dette?

Ordrett transkripsjon til film og TV

I noen tilfeller kan det være behov for ordrett ​transkribering, også kalt verbatim transkripsjon. I en ordrett transkripsjon skriver man ned alt som blir sagt, inkludert kremting, fyllord, stotring og pauseord. Det er sjelden behov for ordrett ​transkribering til film og TV, men det være nødvendig dersom man er usikker på hvilke opptak i råmaterialet som kan brukes.

Dersom du, for eksempel, lager dokumentar, og har opptak og intervjumateriale med mennesker som snakker usammenhengende, eller du vet at opptaket stadig ble avbrutt av støyende trafikk, kan du ha behov for å få å evaluere og systematisere materialet. Da kan man luke ut de delene som egner seg dårlig for film og TV.

Annen bruk av transkripsjon

Transkripsjon blir også brukt til dokumentasjon av vitnemål og avhør for politi og rettsvesen. Da kan det være nyttig å dokumentere stemning, tankeprosesser og andre ting som kan innvirke på tolkningen av det som blir sagt.

Forskere kan også ha behov for å gjengi i detalj hva en informant har sagt og hvordan stemningen var.

“Skyt(,) ikke(,) vent til jeg kommer”

Alle vet at et lite komma kan ha enorm betydning for hva som blir formidlet, og det kan også et kremt, et host eller stotring. Det er altså gode grunner for å bruke ordrett transkripsjon i enkelte tilfeller.

Ordrett transkripsjon brukes i:

• Logging av materiale til film- og TV-produksjon
• Dokumentasjon av avhør
• Vitneutsagn til bruk av politi og rettsvesen
• Forskning

Hva kreves for å transkribere?

Det finnes ingen formelle krav til utdannelse for å kunne transkribere. Det viktige er å ha god språkforståelse og øre for detaljer. Man kan bruke et vanlig teksbehandlingsprogram, som Microsoft Word eller Libreoffice Writer, i kombinasjon med et videoavspillingsprogram.

Men dersom du skal jobbe mye med transkripsjon, kan det være lurt å vurdere et spesialutviklet program som gjør at du slipper å gå frem og tilbake mellom video- og tekstprogrammet. Et eksempel på et slikt program er oTranscribe.

Ellers finnes det etterhvert bedre og bedre verktøy for automatisk overføring av tekst til tale. Men det er verdt å merke seg at slik tekst sjelden egner seg for umiddelbar publikasjon, da den kan inneholde mange, ofte graverende feil. Tale er sjelden så klar at maskinen oppfatter alle detaljer, inkludert forvekslingsord og tegnsetting.

Trenger du hjelp til transkripsjon? Ta kontakt med oss, så kan vi hjelpe deg.